- dock
- I
1. dok
noun
1) (a deepened part of a harbour etc where ships go for loading, unloading, repair etc: The ship was in dock for three weeks.) dokk, havn2) (the area surrounding this: He works down at the docks.) havn, dokkområde3) (the box in a law court where the accused person sits or stands.) tiltalebenk2. verb(to (cause to) enter a dock and tie up alongside a quay: The liner docked in Southampton this morning.) dokke, legge til, gå i dokk- docker- dockyard II dok verb(to cut short or remove part from: The dog's tail had been docked; His wages were docked to pay for the broken window.) beskjære, skjære ned pådokkIsubst. \/dɒk\/(plante i slekten Rumex) syre (små arter), høymol (store arter)IIsubst. \/dɒk\/kupert haleIIIsubst. \/dɒk\/1) (skips)dokk, havnebasseng, havn2) (amer.) lastehavn, lasteplass, lasterampe3) (foranstilt) dokk-, havne-be in dock (sjøfart) ligge i dokk (hverdagslig) være på reparasjon, være til reparasjon (hverdagslig) ligge på sykehusdocks (sjøfart) havn, havneanlegg verft kai, bryggeIVsubst. \/dɒk\/tiltalebenk, anklagebenk (i rettsal)be in the dock (også overført) sitte på tiltalebenkenVverb \/dɒk\/1) (om dyrs hale) kupere, stusse2) (overført) beskjære, knappe inn på, skjære ned pådock somebody of something frata noen noeget (one's salary) docked få trekk i lønnen• they have to be docked for thatdet må de få trekk i lønnen forVIverb \/dɒk\/1) (sjøfart) dokke, dokksette, gå i dokk, ta i dokk2) (romfart) dokke, koble sammen
English-Norwegian dictionary. 2013.